Catcher in the rye

Jeg digger konspirasjonsteoretikere, og konspirasjoner i filmer og bøker. Til en hvis grad så finner jeg konspirasjonsnettsidene underholdene.  Bare så det er klart, det finnes mange sammensvergelser som kan være en konspirasjon mellom mennesker som har en agenda. De jeg tenker på når jeg sier konspirasjonsteoretikere er de mildt sagt litt mer eksentriske.  De er underholdene, og ofte svært kunnskapsrike innen sitt interessefelt. Veldig morsomt å følge tankerekkene deres, hvor de kobler sammen store og små hendelser for å konstruere en konspirasjonsteori. Konspirasjonsteoriene som jeg leser på nettet er ofte særdeles nøyaktige og korrekte i sakene de referer til. Det er koblingen mellom sakene, og troen på en eller annen konspirasjon som er det høyst merkelige, og for meg ren underholdning.  I filmer og bøker har man de som fremstår som riv ruskende gale med tinnfoliehatt til de som har truffet spikeren på hodet.

Ta for eksempel de litt mer moderate konspirasjonsteoretikerne som mener at myndighetene i sitt land har konstruert, eller endret på hendelser og informasjon for tilsynelatende ha en akseptabel grunn til å gå til krig eller til militær intervensjon mot et annet land.

Er det i disse dager noen som tviler på at noe slikt kan ha hendt en eller annen gang i historien? Eller at noen av dagens statsledere i enkelte nasjoner er i stand til å flikke litt på sannheten? Men frem til eventuelle bevis for at myndighetene har gjort dette så er de jo bare nok en gal konspirasjonsteoretiker.
Skulle så sannheten komme for dagen så var jo bare etterretningen gal og man må beklage så mye. 

Som en som lett lar seg underholde av også de riv ruskende gale konspirasjonsteoretikere så liker jeg også filmer hvor handlingen er en konspirasjonsteori.  Spesielt likte jeg Conspiracy Theory med Mel Gibson og Julia Roberts fra 1997. Og her finner vi årsaken til at jeg valgte å lese den forrige boken jeg leste. Filmens riv ruskende gale konspirasjonsteoretiker Jerry Fletcher (Mel Gibson) er besatt av en bok som heter Catcher in the rye. Det er altså noe som gjorde at jeg satte nettopp denne boken på listen min over bøker som bør leses. En gal konspirasjonsteoretiker henviser til en bok gjentatte ganger i en meget god film, da må den jo leses.

Jeg husket ikke lengre så godt hvorfor Jerry Fletcher var besatt av denne boken, så det måtte jeg google litt. Saken skal altså være Jerry har en fiks ide om at alle seriedrapsmenn har lest Catcher in the rye. Derfor driver Jerry og kjøper disse bøkene slik at bokhandlerene til enhver tid skal være utsolgt for denne boken, slik at det ikke skal skapes flere seriedrapsmenn enn nødvendig. Mulig at dette er noe unøyaktig, men har ikke tenkt til å se filmen om igjen for å få klarhet i akkurat dette.

Mer en dette skal det altså ikke til for at jeg satte denne boken på listen over bøker jeg burde lese. Så får jeg stadig påminnelser om at boken finnes siden den dukker jevnlig opp på slike lister som 100 klassikere du bør lese.

Nå har også boken en mørk historie som pirrer nysgjerrigheten ytterligere. Etter at Mark David Chapman drepte John Lennon så satte han seg rolig ned og leste Catcher in the rye før han ble pågrepet av politiet. I boken hadde Chapman skrevet «To Holden Caulfield, From Holden Caulfield, This is my statement»  Etter at politiet tok seg inn i leiligheten til John Hinckley, mannen som forsøkte å drepe Ronald Reagen, så fant de Catcher in the rye på et stuebord.  Noen andre drap skal også ha en kobling til boken. Sikkert derfor boken endte opp i filmen Conspiracy Theory også.

 

Siden utgivelsen har den rukket å være både den mest sensurert boken i amerikanske skoler, og samtidig den mest brukte boken i undervisningsøyemed. Selv frem til i dag forsøkes boken sensurert i USA av forskjellige organisasjoner.

Boken ble først utgitt i 1951, første gang i Norge i 1952 under tittelen Hver tar sin ? så får vi andre ingen. Nå er den igjen å finne i butikkene med originalomslaget og tittelen Catcher in the rye, med en norsk undertittel Redderen i rugen. Du kan kjøpe den for kun kr 99.- på Platekompaniet.

Nok om bakgrunnen til boken, hva med handlingen?

Jeg valgte å lese boken uten å lese noen anmeldelse eller tolkninger av boken i forkant. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde! Denne boken synes jeg står seg alle best om du leser den uten forutanelser. Videre er det veldig gøy å lese andres tolkninger av boken etter at du har lest den. Man kan få noen fine aha opplevelser av det.

Boken fikk meg faktisk til å le høyt flere ganger. En gang leste jeg den mens jeg ventet på sønnen min som trente. Jeg satt sammen med andre fremmede, og måtte legge vekk boken siden jeg var redd de ville tror jeg var gal. Altså når jeg kjenner bokens bakgrunn, med koblinger til drap og konspirasjonsteorier da bør man kanskje ikke sitte i det offentlige rom å le høyt i en krok mens man leser akkurat den boken.

Til slutt synes jeg at boken mest var trist og underfundig.

Siden boken er en moderne klassiker anbefales den til alle som vil legge til noen klassikere på listen sin. Jeg vet at mange tror at klassikere er veldig tunge bøker å lese, men det er feil, og veldig feil når det gjelder denne boken. Den er drivende lett å lese og vanskelig å legge fra seg.  Handlingen er enkel, men dyp, så noen lesepauser med stille refleksjon er å anbefale.

4 kommentarer

Siste innlegg