Jeg tror jeg må ha vært i de fleste land i verden gjennom bøkene jeg har lest. Jeg liker bøker hvor handlingen foregår på steder jeg har lyst til å reise, eller spennende steder som jeg har besøkt.
Om bokens handling tar meg til et sted jeg har vært før så får jeg den følelsen man har når man nettopp har vært i for eksempel New York, og ser en film hvor handlingen er lagt til New York, da blir man litt sånn «der har jeg vært!». Den følelsen er enda sterkere i en bok, når handlingen plutselig ligger til et sted jeg har gode ferieminner fra.
Nylig så likte jeg da Ken Follets «Den evige ilden» tar meg til en av de storbyer som jeg liker best, Sevilla.
Eller når «Catcher in the rye», tok meg til New York rett etter jeg hadde vært der, da fikk jeg den «der har jeg vært» følelsen da bokens hovedperson kommer til NY via Penn Station, akkurat der vi først kom til Manhatten.
Eller da jeg leste Dan Brown og jeg i bokens handling kjente meg igjen i Jerusalem, en by det er umulig å glemme for de som har vært der.
For meg så er det viktig at bokens handling tar meg på en reise, gjerne i både tid og sted. Men det må være et spennende sted. Jeg vil helst ikke lese en bok hvor handlingen er i Norge. Juvdal er et hederlig unntak.
Skal jeg velge en favorittlokasjon så må det være sørstatene i USA. Det er et eller annet med gode bøker som fanger stemningen i en liten sørstatsby. Den intense varmen, gresshoppesang, alle kjenner alle, og byen har sine bondknøler, sleske advokater, hemmelighetsfulle familier, rasister (Ku Klux Klan), arbeidsfolk. Småbyene har ofte en nerve gjennom motsetningene i de ulike sosiale lagene, og da spesielt mellom afro-amerikanske familier og rasistene. Ofte er det i dette skjæringspunktet man finner handlingen. Man skal ikke lese mange av disse bøkene før man får forståelse for hvor hjerteskjærende rasismen (er) har vært i sørstatene gjennom tidene. Den ekstreme «code of silence» man ofte finner i slike byer.
Allerede som ungdom likte jeg Tom Sawyer og Huckleberry Finn og deres eventyr av mange grunner, men spesielt for stemningen og handlingen rundt Mississippi.
Det blir ofte en fin nerve rundt handlingen fra en sørstatsby. Her synes jeg både John Hart og spesielt John Grisham fanger den stemningen jeg liker så godt. Men jeg må jo selvsagt også nevne «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee, «Bienes hemmelige liv» av Sue Monk Kidd (ja, jeg leser også damebøker) som gir akkurat den samme stemningen.
Her følger en morsom link for de som gjerne vil finne en bok hvor handlingen er lagt til et ønsket geografisk sted. På nettstedet finner du et kart du kan zoome inn på ønsket område.
https://electricliterature.com/a-google-map-of-all-your-favorite-books-17f9d393b9c8
Og skulle du som meg like bøker med handlingen fra sørstatene så har goodreads en lang liste her https://www.goodreads.com/list/show/6825.Quirky_Southern_Fiction
