Det er noe med navnet Rambo som gir assosiasjoner til 80-talls action filmer. Disse filmene tålte sjeldent tidens tann og ble fort kleine. I ettertid anser vi disse filmene som litt dårlig smak, og der igjen lå filmene til Sylvester Stallone generelt litt høyt på kleinhetsskalaen.
Jeg hadde ikke engang tenkt tanken at filmen First Blood fra 1982 virkelig var en bok. Men, joda, filmen er basert på boken med samme navn utgitt i 1972, og boken har siden den gang blitt trykt opp jevnlig.
First Blood var David Morell`s første bok, og starten på hele konseptet Rambo vi alle kjenner så godt.
Da jeg nå leste boken så må jeg innrømme at den fenger skikkelig godt, og er en veldig spennende bok.
Det er mye som fenger. Spesielt gøy var det å lese en klassisk politi-skurk jakt, før dagens tilsvarende filmer og bøker til de grader handler om en kombinasjon mellom jakt action, men like mye digital jakt. Dette er en helt analog jakt mellom store politistyrker, heimevern og frivillige på en mann. Etter min smak er mange av dagens tilsvarende historier litt for mye digital jakt, og det var gøy å lese en historie fra før den digitale revolusjonen. Derfor var det interessant når Oberst Trautman i denne boken selv reflekterer over at politiet ved fremtidens tilsvarende mannejakt så vil man bruke teknologi som for eksempel varmesøkende utstyr fra luft. Han sier videre, og ikke glem at dette er en bok fra 1972, at han gruer seg til den dagen at maskiner tar over krigføringen.
“As much as I hate war, I fear the day when machines take the place of men”
I grunnen en spennende setning og refleksjon i en Rambo bok fra 1972. Etiske refleksjoner rundt droner og ubemannede krigsmaskiner som tar avgjørelse på egen hånd rakk vi på mange måter ikke helt å gjøre til et sivilt allemannseie før teknologien hadde passert oss. Men her fant jeg den refleksjonen, i First Blood fra 1972.
Som veteran selv, og litt engasjert i veteransaken var det interessant å lese hvor opptatt forfatter David Morell selv var av veteransaken, og dette med PTSD. Her var han ganske før sin tid, og det var ikke tilfeldig at han skrev inn PTSD, det var et bevisst valg. Han var engasjert i veteransaken, spesielt inspirert av historien om WW2 veteranen Audie Murphy.
Dynamikken ved at den «onde» sheriffen Will Teasle, selv er veteran, og trolig selv har fått sin personlighetsprofil påvirket av krigen er interessant. Men han er lavere dekorert, og fra en mindre prestisjefylt (blant soldater) tjeneste i Korea. Rambo var høyere dekorert, fra en tøffere avdeling, og en tøffere krig. Så vi har to personer, begge veteraner, begge påvirket av «sin» krig som jakter på hverandre.
En god bok, spennende handling og med en dybde som drukner litt i Rambo konseptet.
Det er noe med navnet Rambo som gir assosiasjoner til 80-talls action filmer. Disse filmene tålte sjeldent tidens tann og ble fort kleine. I ettertid anser vi disse filmene som litt dårlig smak, og der igjen lå filmene til Sylvester Stallone generelt litt høyt på kleinhetsskalaen.
Jeg hadde ikke engang tenkt tanken at filmen First Blood fra 1982 virkelig var en bok. Men, joda, filmen er basert på boken med samme navn utgitt i 1972, og boken har siden den gang blitt trykt opp jevnlig.
First Blood var David Morell`s første bok, og starten på hele konseptet Rambo vi alle kjenner så godt.
Da jeg nå leste boken så må jeg innrømme at den fenger skikkelig godt, og er en veldig spennende bok.
Det er mye som fenger. Spesielt gøy var det å lese en klassisk politi-skurk jakt, før dagens tilsvarende filmer og bøker til de grader handler om en kombinasjon mellom jakt action, men like mye digital jakt. Dette er en helt analog jakt mellom store politistyrker, heimevern og frivillige på en mann. Etter min smak er mange av dagens tilsvarende historier litt for mye digital jakt, og det var gøy å lese en historie fra før den digitale revolusjonen. Derfor var det interessant når Oberst Trautman i denne boken selv reflekterer over at politiet ved fremtidens tilsvarende mannejakt så vil man bruke teknologi som for eksempel varmesøkende utstyr fra luft. Han sier videre, og ikke glem at dette er en bok fra 1972, at han gruer seg til den dagen at maskiner tar over krigføringen.
“As much as I hate war, I fear the day when machines take the place of men”
I grunnen en spennende setning og refleksjon i en Rambo bok fra 1972. Etiske refleksjoner rundt droner og ubemannede krigsmaskiner som tar avgjørelse på egen hånd rakk vi på mange måter ikke helt å gjøre til et sivilt allemannseie før teknologien hadde passert oss. Men her fant jeg den refleksjonen, i First Blood fra 1972.
Som veteran selv, og litt engasjert i veteransaken var det interessant å lese hvor opptatt forfatter David Morell selv var av veteransaken, og dette med PTSD. Her var han ganske før sin tid, og det var ikke tilfeldig at han skrev inn PTSD, det var et bevisst valg. Han var engasjert i veteransaken, spesielt inspirert av historien om WW2 veteranen Audie Murphy.
Dynamikken ved at den «onde» sheriffen Will Teasle, selv er veteran, og trolig selv har fått sin personlighetsprofil påvirket av krigen er interessant. Men han er lavere dekorert, og fra en mindre prestisjefylt (blant soldater) tjeneste i Korea. Rambo var høyere dekorert, fra en tøffere avdeling, og en tøffere krig. Så vi har to personer, begge veteraner, begge påvirket av «sin» krig som jakter på hverandre.
En god bok, spennende handling og med en dybde som drukner litt i Rambo konseptet.
En god 
Den har jeg her hjemme, men dessverre ikke lest! Bare ser den i bokhylla!
Takk for kommentar. Vi har jo alle noen slike bøker som liksom bare står der i bokhylla, bøker som kanskje ikke har vært vurdert lest. De bare samler støv. 🙂 Noen ganger kan det være en riktig god bok som gjemmer seg litt.