Noen ganger leser man en bok som til de grader er så åpen for tolkning og diskusjon at den virkelig kan anbefales grupper som liker å lese og diskutere bøker sammen.
Boken heter Salamanderkrigen og ble utgitt av den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek i 1936
Det er en dystopisk bok, en kategori jeg liker godt. Utfordringen, og gleden er at boken er svært allegorisk. Boken har sin handling som jeg kommer tilbake til. Historien er for så vidt spennende nok i seg selv, og den kan tolkes svært forskjellige av leserne. Jeg har gått igjennom de vanlige nettsidene som jeg bruker hvor bøker diskuteres, og sjelden har jeg sett en så sprikende tolkning og vurdering av en bok.
Gjennom boken så klistret jeg den dystopiske advarselen mot fascisme, kommunisme, ekstrem islamisme, nynazisme, radikal venstre for å nevne noe. Videre får leseren advarsler om naturkatastrofer i en bok fra 1936, en beskrivelse av menneskehetens kortsiktig misbruk av naturen. Jeg trodde ikke man tenkte på slik i 1936.
Det finnes også flere briller man kan lese boken med, for eksempel kan man se på boken som en beskrivelse av kolonisering og slavehandel. Eller rett og slett en beskrivelse av klassifisering av menneskeheten som vi jo kjenner fra tiden rett før 2. verdenskrig.
Jeg valgte å lese historien som en beskrivelse av hvordan en ond ideologi, salamanderne, kan vokse frem, hvordan ideologien kan starte i det obskure, litt sært. For så å bli oppdaget, brukt til feil hensikt, så tolket, til slutt så forsøker man å organisere og systematisere i det gode selskap.
Særlig når salamandernes forplantning beskrives er det nesten så en skulle tro at forfatteren kunne se for seg hvordan uønskede idelogier sprer seg på internett.
Når man til slutt oppdager at ideologen er skadelig og farlig har den undergravd hele samfunnet og tar over.
Jeg valgte å anse boken som en symbolsk beskrivelse av start, fremvekst og til slutt en dominerende ond og ødeleggende ideologi.
Det er lett å la seg fascinere av historien underveis, men jeg måtte stadig ta meg i det å tenke på at historien er et symbol, eller legemegjøring av noe mer abstrakt.
Handlingen er for så spennende og original at jeg mange ganger måtte stoppe opp og tenke nøye etter; Hva er dette et bilde på? Hva er det forfatteren tenker på her? Dette er en billedlig fremstilling av noe, og hva er det!? Hva er metaforen her?
Ikke bare ville jeg kose meg med historien, men jeg ville prøve å skjønne allegorien.
Advarsel! Til en hvis grad spoiler!
Vi starter med kapteinen Van Toch som oppdager en helt spesiell art av salamander. Etter hvert så oppdager Van Toch at disse kan læres opp til enkle arbeidsoppgaver under vannet. Disse viser en del menneskelige egenskaper, de lærer fort. Fysisk er de litt mindre enn mennesker, de trives under vann, men kan være litt på land også.
I del to blir det ser man konturene av konflikter mellom salamanderne og menneskene. Salamandrene blir utsatt for grusomme eksperiment av vitskapsmenn og de blir brukt som slaver for menneskeheten. Men de formerer seg voldsomt og utvikler seg selv og samfunnet under vann
I del tre er krigen mellom menneskene og salamanderne et faktum. Katastrofen er uunngåelig.
Favoritt kapittelet mitt var «Wolf Meynert skriver i sitt verk», og her hjelper forfatteren leseren litt med å tolke boken. Temaene berører mye som er like aktuelt den dag i dag.
Selv «fake news» er et tema i boken, hvor det er den «halvoffisiøse presse» som tør å rapportere tildragelsene mellom menneskene og salamandrene korrekt. Main stram media pynter på sannheten og håper at alt går over. Dette gjelder når den franske krysseren senkes av salamanderne.
Denne boken krever en del av leseren, men den gir veldig mye tilbake.
Etter min mening en skjult klassiker. I vertfall skjult for oss «ikke akademiske» enkle lesere.