Nå som vi nærmer oss sommer og ferie så er tiden inne for å planlegge sommerlektyren. Jeg erfarer at det finnes de som sier at de kun leser bøker i ferien. Jeg har sett det selv, første dagen på solsengen med en murstein av en biografi, en tyngre populærvitenskapelig bok, eller noe annet tyngre som har vært diskutert i media siste tiden. Jeg er noe usikker på om disse bøkene blir lest ferdig.

Personlig tenker jeg at de som kanskje ikke har lest særlig det siste året burde unne seg en noe lettere start på lesningen sin om sommeren.

Som en som leser en hel del gjennom hele året så foretrekker jeg de lettest leste bøkene på sommeren. En bok som krever mye av leseren er ikke like egnet på stranden, flyet, ved bassenget og på hytta med et halvt øye på barna eller med andre avbrytelser. Om man tilbringer mye av sommeren i stillhet i rolige omgivelser og er vant til å lese litt så er det nok annerledes. Men et tyngre verk i kombinasjon med et glass vin eller to er heller ikke å foretrekke.

Av en eller annen grunn så liker ikke jeg å lese hypede bøker. Jeg pleier å vente til nyhetens interesse har lagt seg. Derfor har jeg ingen av årets bestselgere på listen over anbefalt sommerlesning.

Her følger noen lesetips for sommeren, og jeg skal spoile så lite som overhode mulig:

Forslag 1.
John Hart skriver svært gode spenningsbøker. Med 200 000 solgte bøker i Norge er han ikke en ukjent forfatter, men av en eller annen grunn så synes ikke jeg at han så veldig eksponert hos bokhandlere og nettbokhandlerne. Kanskje det er bare jeg som ikke har vært oppmerksom nok. Bøkene minner litt om John Grisham.  Det jeg vil anbefale her er at du begynner med:

«Det siste barnet» fra 2010, en gripende bok om en 13 år gammel gutt som lever dysfunksjonelt hjem. Tvillingsøsteren blir kidnappet og gutten leter selv etter henne. Tvers igjennom en meget spennende og gripende bok. Trist, mørkt og gripende. John Hart bygger opp en stemning som ligger tett opp til John Grisham.  Jeg leste denne boken for 9 år siden så jeg husker ikke detaljer, men jeg husker godt at jeg likte den. Det skal litt til at et godt leseminne sitter i så mange år, så da må den jo være bra.

Denne boken følges opp av «Mørkets testament» fra 2018 som virkelig er noe for seg selv. Det er et hamskifte fra «Det siste barnet». Her er gutten fra den forrige boken blitt voksen, og lever for seg selv i skogen. Spesielt egnet for de som liker myter og mystikk. Etter min mening en spennende overgang mellom disse bøkene som gjør at man føler at man har lest to forskjellige type bøker, men med en sammenhengene rød tråd. Fascinerende.

Forslag 2.
«Den forbudte elven» av Chigozie Obioma. Nå har hypen lagt seg og jeg kunne lese denne nydelige afrikanske romanen. Den er utgitt på en rekke språk, har vunnet mange priser og det mangler ikke på rosende omtaler. Jeg kan bare slutte meg til den positive omtalen. Det som gjør at jeg vil anbefale denne som sommerlesnig er at den er dyp, uten å være komplisert. Lett å følge selv om man ikke liker å lese så mange sider om gangen. Handlingen er en gripende historie om 4 brødre i en liten nigeriansk by. Jeg vil ikke røpe så mye av handlingen, men kan si at i tillegg til handlingen så er den en fin reise inn i et hverdagsliv som er ganske fjernt og ukjent for mange. Jeg skal definitivt bli flinkere til å søke bøker fra Afrika.

Forslag 3.
Om man skal lese en selvutviklingsbok i sommer så passer «Den edle kunsten å gi f..n» av Mark Manson bra. Noen av oss burde kanskje bli flinkere til å sortere ut hva som er viktig og mindre viktig. Slappe av litt, gi litt mer f..n. Denne boken var USAs mest solgte sakprosabok i 2017. Av forfatteren selv omtalt som en antiselvhjelpsbok. Evnen til å bry seg om ulike forholder er ikke en utømmelige ressurser hos mennesker. Derfor er det ekstra viktig å prioritere hva vi skal vie oppmerksomhet, og hva vi simpelthen bør gi blaffen i. Videre utfordrer Mark Manson leserne om de rette måleparameterne for livet, om vi måler suksess og det gode livet med rett målestokk.

Dette sitatet fra boken synes jeg beskriver temaet bra:

“Our crisis is no longer material; it’s existential, it’s spiritual. We have so much fucking stuff and so many opportunities that we don’t even know what to give a fuck about anymore.”

Nå skal det sies at jeg selv ikke har min egen leseliste for sommeren klar, men jeg tar gjerne imot tips.