Skjebnens ironi av R. J. Ellory.
Originaltittel: Bad Signs.
Utgitt i Norge: 2014
Forlag: https://vegaforlag.no/
Forlaget beskriver boken slik:
De foreldreløse halvbrødrene Clarence Luckman og Elliott Danziger har tilbrakt hele oppveksten på statlige institusjoner og er fullstendig i utakt med verdenen utenfor. Men da de blir tatt til gisler av en dødsdømt morder på rømmen, Earl Sheridan, tar livet deres en ny vending. Sammen med Sheridan begir Clarence og Elliot seg ut på en vill flukt fra lovens lange arm. Underveis må de to brødrene lære seg å leve med den stadig økende bølgen av vold og ulovligheter som følger i kjølvannet av dem. Dette tvinger dem til å ta stilling til livet sitt, og til forholdet seg imellom. Vil guttene klare å unnslippe skyggen som har hvilt over dem siden morens død, eller vil de bli ført med i dragsuget av Earl Sheridans forskrudde fremferd?
Etter min mening en skikkelig guttebok som passer for en mann som liker å se actionfilmer, og som ikke direkte misliker at vold er en del av underholdningen. Om denne boken noen gang skulle blitt filmatisert så har den nok av Quentin Tarantino stemning for å si det mildt. Dette i kombinasjon med en dybde og sårhet i handlingen som fester seg hos leseren.
Dette er min første bok av R.J Ellory, men definitivt ikke den siste.
Personlig er dette en av de bedre krim bøkene jeg har lest på en stund. Den er skrevet på en måte som gir leseren veldig gode bilder på handlingen, noen ganger litt for ubehagelige gode bilder når handlingen er på det mest groteske. Selv om man kanskje bare skal lese en liten stund om gangen, for eksempel på sengen når man er ganske trøtt, så blir man umiddelbart dratt inn i handlingen, og det blir vanskelig å legge boken fra seg. Man følger i hovedsak 2 brødre. En av de får man sterk antipati for samtidig som det er noe ubeskrivelig sårt over han.
Det er et avsnitt som setter ord på dette.
«…Det var det han måtte, Og når det var gjort, måtte han kappe henne i småbiter og slenge bitene rundt i hele huset for å så brenne ned hele dritten og legge alt bak seg i en rykende haug med bloddryppende aske. Da ville han nok føle seg bedre. Da ville han nok bli kvitt tanken på at han burde hatt venner»
Den andre broren blir hans motstykke, en som man bare kan ønske alt godt, men som i boken hele tiden balanserer på en knivsegg mellom det dypt ulykkelige og et bedre liv.
De to halvbrødrene kommer fra samme håpløse og tragiske situasjon, gjennom de samme tragiske barnehjem og ungdomsanstalter i USA på 60-tallet, kidnappet av en brutal seriemorder som overøser gutta med sin forkvaklede livsvisdom mens han drar de gjennom vold og fornedrelser over de han møter på sin vei.
Hele bokens handling foregår gjennom litt over en heseblesende uke. De 511 sidene går veldig raskt, og boken er lett å lese sånn handlingsmessig. Man kan trenge en pause fra det mørke og tragiske i boken, noe forfatteren tar hensyn til ved kapitlene. Jeg synes inndelingen og lengdene på kapitelene er veldig bra. De skaper en fin fremdrift og nysgjerrighet på bokens videre handling.
All den grusomme volden er merkelig nok vesentlig for bokens handling. Den gir en dybde i persongalleriet, og handler vel så mye om ondskapen som kan ligge i den enkelte og hvordan den kan vekkes til livet.
Som de som har lest bloggen min før vet, så liker jeg godt bøker hvor handlingen er lagt til varme og trøtte småbyer i USA, gjerne på 60-tallet. Det er noe eget med bøker som klarer å fange det rolige småbylivet som brått blir rammet av en utenkelig hendelse, gjerne ispedd en dose justismord og med den uunngåelige lynsjestemningen.
Helten i boken er en ærgjerrig småbysheriff som sykmelder seg for å jobbe i hemmelighet med saken parallelt med et FBI som har låst seg i et spor han ikke helt er enig i. Men hvem vinner kappløpet? Sheriffen eller FBI med sin lynsjestemning?