Hunden fra Baskerville

Senhøsten er perfekt for mystiske, gammeldagse «hvem har gjort det» krimromaner. Helst et mysterium i en lukket krets, som i et klassisk «lukkede rom mysterier».  Gjerne i et gammelt gods på en avsidesliggende tåkelagt landsby i England. Det hele ispedd en gammel legende, kanskje er det et mystisk vesen som har hjemsøkt en familie i generasjoner? Eller er det bare en krimgåte, forkledd som noe okkult? Handlingen er satt til slutten av 1800-tallet, som er en passende tidsepoke for en slik fortelling.

“Hunden fra Baskerville” er etter min mening en av de mest stemningsfulle Sherlock Holmes romaner av Sir Arthur Conan Doyle som man kan komme. Den ble utgitt 1902. Crime Writers’ Association har kåret den til en 32 andre plass på tidenes 100 beste kriminalromaner. Personlig synes ikke jeg at selve krimgåten er sjeldent god her, men helheten gjør det til en leseverdig bok.

Jeg antar her at Sherlock Holmes ikke trenger noen nærmere introduksjon, alle har hørt om han, men få kjenner kan kanskje godt gjennom leste bøker. Det er noe jeg på det sterkeste vil anbefale alle å gjøre noe med. Man bør rett og slett ha lest en Sherlock Holmes bok. Det morsomme er at fortellerstemmen er Dr. Watson, noe som løfter legende Holmes enda høyere enn om historien kom fra han.

Dette er en «må leses» Sherlock Holmes bok, språket er artig, fullt av god gammeldags høflighet og gentlemanaktige formuleringer. De gode gammeldagse forfatterne klarte også å skrive fullgode krimbøker på under 200 sider, forfriskede i seg selv.

Mysteriet som Holmes skal løse har et okkult tilsnitt. Stemningen er nærmest spøkelsesaktig. Det er en farlig fange på rømmen i området, tåkelagte myrer som er livsfarlig å tråkke i, mistenkelige tjenestepersonell ved godsene, og nattlige mysterier. En kjent resept dette.

En god gammeldags genial, mystisk og spennende krim som nytes godt i høstmørket.