En gang i 2011 var det en venn som insisterte på å få lese opp et dikt på en fest. Han jobber i byggebransjen, og er en typisk norsk mann. Han insisterte på å få lese opp et dikt på en fest hvor det kun var vanlige norske menn til stede. Altså her er det viktig å påpeke at dette var noe uvanlig. Dette var ikke en gjeng hipstere med intellektuell mine som satt med høyhalsede gensere og nippet til noe jeg ikke vet hva er.
Ingen av oss vet forskjellen på dikt, lyrikk eller poesi, mulig det er feil, men jeg omtaler her alt som dikt.
Jeg kjente ikke alle inngående, men tar neppe feil når jeg påstår at ingen hadde et aktivt forhold til dikt, før Arne Gjerstad tok ordet å leste diktet til Jon Hjørnevik «En naken kaptein»
Ho låg med baugporten open,
skinkene skein,
der stod eg,
ein naken kaptein.
Eg kjende lukt av sjømat,
og masta stod bein,
alt låg til rette for
for en naken kaptein.
Eg drøymde om seglas,
og sjøsprut som stod,
ein naken kaptein
var klar for fjære og flo.
Men så gjekk baugporten ned
fremfor ein naken kaptein,
masta ramla samen,
og kapteinen han grein.
Men med baugporten nede
er det håp i ein hekk,
ein naken kaptein
gjekk inn bakre dekk.
Da var det gjort.
Det ble etter hvert et fast innslag at Arne leste noen dikt fra Jon Hjørnevik hver gang vi var samlet i lystig lag på vårt hyggelige lille hjemsted utenfor Tønsberg. Repertoaret økte, men ingen fest var komplett før Arne hadde lest «En naken kaptein» for oss.
Stadig flere av oss kjøpte noen av bøkene til Jon Hjørnevik. Arne økte repertoaret sitt og leste, eller deklamerte for de som er fine på det, dikt på forskjellige type samlinger. Plutselig hadde Hjørnevik en klynge av fan utenfor Tønsberg.
Det ene tok det andre, og nå har Arne Gjerstad selv arrangert 3 kvelder hvor Jon Hjørnevik og hans kompanjong, visesangeren Dagfinn Iversen har kommet til Tønsberg og underholdt for et svært begeistret publikum. Det har dratt totalt 400 betalende publikummer, og sist dikteren var i Tønsberg solgte han hele 80 bøker på stedet etter endt show.
Jeg har som de fleste andre norske menn et uhyre anstrengt forhold til begrepet «Diktanalyse». Jeg skal spare dere, og meg selv for mitt forsøk på å analysere noe av Hjørnevik.
Jeg vil spesielt anbefale diktsamlingen «Alt skal ut», det er hele 543 sider. Dette er god humor, tidvis på kanten, men som regel innenfor. Mange av diktene har en kynisk undertone, men allikevel fremstår det som om Hjørnevik har en omsorg og medfølelse for de som portretteres delvis kynisk i diktene.
De fleste, spesielt menn, kan kjenne seg igjen noen av diktene. Jeg presiserer her «noen» av diktene. For diktene er av slik karakter at det vil være krevende å gå ut med hvilke dikt den enkelte kjenner seg igjen i.
Boken er perfekt for menn som ikke ønsker å lese mye, men 2-3 dikt om dagen er god medisin for sjelen.
Dette er også en diktsamling som det kan lønne seg å ha i bokhyllen for de som stadig blir bedt om å si noe i forskjellige lystige lag. Her finner du noe morsomt for enhver anledning.
Om du vil kan du også finne et passende dikt som sørger for at ingen noen gang våger å spørre deg om å si noe i et lystig lag noen gang igjen.
Du er herved advart.