Så Iangt i 2018 har jeg lest 17 bøker. Antallet er ikke så høyt, men årets bøker var tykkere en vanlig. Ingen lydbøker.

Status er 7062 sider fordelt på 17 bøker. 7062 sider er kun 19 sider pr dag. Neste år er målet 25 sider pr dag, noe som vil gi 9125 sider jeg gleder meg til.

I år har jeg virkelig hatt et godt år, og jeg har bare lest gode bøker jeg vil anbefale andre. Bøker som jeg har blitt glad i, og følt en tomhet etter jeg har lest siste side, også spøkefullt kjent som Post Book Depression.
Jeg har satt pris på alle gode lesetips som følge av denne bloggen. Av de hovedpersonene som jeg er blitt mest glad i, så er de kommet fra bøker jeg har blitt anbefalt av andre herrer. Det viser virkelig at det er spennende når menn snakker om bøker.

Jeg har lest bøker på toget, når jeg har ventet på barna som har vært på treninger, på stranden og stort sett hver kveld. Særlig når jeg venter på barna her og der så leser jeg mye.

Da jeg har satt meg målet om å lese mer i 2019 enn i 2018 så skal jeg primært ta av tiden jeg ellers hadde brukt på unødvendige ting på telefonen. Særlig når jeg er i ventemodus er det lett å dra frem mobilen og se på diverse statusoppdateringer, sjekke jobbmail uten at jeg egentlig venter på noe spesielt, se på linker som en eller annen har delt på sosiale medier. Kikke på meningsløse bilder på Instagram. Hvorfor ikke heller ha med en god Pocketbok i lomma? Det ligger jo navnet, Pocketbok.

Etter å ha dratt meg gjennom den faste runden på mobilen blir jeg egentlig bare trøtt og får den negative tomhetsfølelsen. Noen ganger har jeg til og med vært så dum at jeg har blitt dratt inn i en ørkesløs politisk debatt på fb som bare tar energi og ikke gir noe positivt.

Det verste med en slik runde på mobilen er at tiden går så fort, uten at det gir noe bidrag.

Tiden forsvinner i en digital tåke.

Nå skal jeg lese flere bøker. Etter å ha lest en halvtime så har jeg en mye bedre følelse enn når jeg har kikket på mobilen.

Nå er det ikke meningen å moralisere over nytten man kan få av å bli mer opplyst av saker man kan bli kjent med gjennom sosial medier, nyheter på nett, gode podcaster osv. Man kan virkelig få mye god og viktig kunnskap gjennom alt dette. Bøker er ikke overlegen informasjonen man kan finne på nettet.

Det er mere den gode følelsen man har over en god bok mot følelsen man har etter en unødvendig halvtime på telefonen jeg tenker på.

Nå som vi nærmer oss januar så er det kjent at treningsstudioene fylles opp av folk med nyttårsforsetter. Nå skal det trenes, det kjøpes smartklokker som skal holde rede på all aktivitet, proteinpulver, treningsdagbok, PT timer og alt som hører en ny og sunn livsstil til. Fremgangen deles på sosiale medier. Jeg synes det er bra, trening er bra, del det gjerne på fb. Det er gøy å følge venner og bekjentes fremgang uansett hva slags mål de setter seg.

Mitt mål for 2019 er altså å lese mer. Jeg skal ikke gå mer på treningsstudio, kanskje ikke i det hele tatt, men heller gå mer tur, både alene og sammen med andre. Men mest av alt skal jeg gå i bokhandleren, biblioteket og i bruktbutikker for å finne noen gamle og glemte bøker.

Jeg har lyst til å lese bøker som gir meg noen helt nye tanker, tanker jeg aldri har hatt før, kanskje provosere meg selv litt.

Det er sånn at trening begrenser kroppens aldring, og det er det mange som har et forhold til. Jeg tror at nye tanker både fra å prate med nye mennesker og å lese tankevekkende bøker begrenser sinnets aldring.

Om jeg skal anbefale en bok som kan gi noen nye tanker og provosere deg selv litt med så må det være Underkastelse av Michel Houellebecq. Boken er en dystopisk fremtidsvisjon (som er en av mine favoritt sjangere). Dette er dystopisk om Islam i Frankrike.

Situasjonen er slik i denne boken at den siste valgrunden i det Franske valget har endt opp slik at det står mellom en høyreekstrem og en muslimsk kandidat. Sistnevnte vinner og med det så begynner Frankrike raskt å endre seg. Kvinner får ikke lenger gå med skjørt offentlig og utestenges fra arbeidslivet, hundretusener av menn får dermed jobb og arbeidsledigheten faller. Viktige deler av akademia finansieres/sponses av  Saudi Arabia, så om man ønsker en karriere innen akademia hvor vår hovedperson befinner seg, så er det best å konvertere til Islam.

Boken følger en desillusjonert middelaldrende akademiker, en pessimistisk type som mildt sagt sliter med livsgleden.

Åpenbart en provoserende bok, akkurat slik jeg liker bøkene mine.

Godt leseår i 2019.

Om du vil gi en god bok i julegave til en mann så vil jeg anbefale Tom Egeland sine bøker om arkeologen Bjørn Beltø. En lesende herre kjenner nok disse gode bøkene godt. Når jeg anbefaler disse bøkene nå, så tenker jeg på bøker til en mann som de siste årene kanskje har mistet leselysten litt. Ja, selvsagt anbefales Tom Egelands bøker til alle, men hva skal man nå gi en gubbe som har alt, og som burde komme i gang å lese litt igjen.

For noen år siden skulle «alle» lese Dan Brown`s Da Vinci koden. Denne boken engasjerte og traff alle type lesere, også mange som vanligvis ikke leste bøker. Akkurat som Harry Potter bøkene alene tilskrives mye av æren for at gutter og ungdommer begynte å lese bøker igjen. Da Vinci koden hadde samme effekt på mange menn som ikke hadde lest på en stund.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bøkene til Tom Egeland er i samme gate som Dan Brown, selvsagt annerledes, men jeg tror at de fleste som likte Dan Brown vil like Tom Egeland bedre.

Så om du skal kjøpe en bok i julegave for å vekke leseinteressen hos en mann igjen, så start med Sirkelens ende fra 2001. Dette er den første boken i serien om antihelten, albinoen og arkeologen Bjørn Beltø. Etter dette er det 7 fantastiske bøker i denne serien. Så da har du bursdagsgave tips også.

Bøkene er fantastiske spenningsromaner hvor handlingen spinner rundt konspirasjonsteorier, gåter, skjulte budskaper, historie, symbolikk, okkultisme og teologi. Ofte tar jeg korte pauser i bøkene for å sjekke noen av de historiske henvisningene i bøkene nærmere. Det er drivende spenningsromaner som jeg føler at jeg lærer noe av. Når jeg er ferdig med en av Bjørn Beltø bøkene så har jeg følelsen av at jeg har lært en hemmelighet, at jeg har fått en ny innsikt som ingen andre har.

Så er det forfriskende med hovedpersonen, den sjenerte antihelten, grublende og tidvis litt negativ til seg selv. Umulig ikke å bli glad i han.  Dette er jo litt som Indiana Jones filmene, bare med en stakkars norsk arkeolog som mot sin vilje havner på eventyr.

Vanskelig å velge en favoritt i denne serien, men måtte jeg velge så hadde det kanskje blitt Lucifers evangelium.

Man behøver ikke å lese bøkene i rekkefølge, men jeg ville nok allikevel foretrekke det.

Jeg er misunnelig på dere som enda ikke har lest disse bøkene, dere har mye spennende til gode.

Bøkene finnes på Bokkilden.no og sikkert der du pleier å kjøpe dine bøker.

En meget alternativ julefortelling

Siden vi nå skriver 1.desember er det jo på sin plass å anbefale alle å huske på og stresse litt ned  med en god bok. Desember er dessverre en måned som går alt for fort.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg må jo trekke frem en julefortelling, og da har jeg en julebok som ikke akkurat fanger den tradisjonelle julestemningen. Boken er ikke for alle, man må like å lese fantasy/horror/splatter humor.  Leser slike bøker en gang i blant og likte denne godt.

Den norske tittelen er, Engelen fra helvete, og boken er skrevet av Christopher Moore, den er på 216 sider.

Det er en stund siden jeg leste boken, men hadde lyst til å trekke frem en julefortelling jeg selv syntes er verdt å lese. Det kan være at jeg husker noen detaljer fra handlingen feil, men alt i alt husker jeg denne julefortellingen som veldig morsom for oss som kan tåle litt alternativ humor.

Delvis spoiler alert!

Handlingen er lagt til en småby i California, og som om ikke befolkningen i denne byen er rare nok fra før med sin narkomane politimann, mannsgris som juger på seg yrker, gal dame som tror hun er eventyrkrigerprinsesse, snakkende flaggermushund osv
Så har vi en liten gutt som ser en mann utkledd som julenissen bli drept av en dame med spade og begravd i bakgården, og den lille gutten tror med det at nissen er død. Samtidig ankommer erkeengelen Raziel jorden med et oppdrag om å utføre et julemirakel, og treffer denne gutten som selvsagt ønsker at nissen skal bli levende igjen. Raziel er ikke den skarpeste kniven i skuffen og roter ting til ganske kraftig og gjenoppliver en hel kirkegård. Og da får vi jo et zombiehelvete med zombier som spiser ferske hjerner.

Høres søkt ut? Jeg synes det var et forfriske bidrag til lesingen min, og boken vant Quill Award for beste roman i kategorien Science Fiction/Fantasy/Horror i 2005.

Så her har du en julebok med hjernespisende zombier.