I disse dager i 1978 rykket de første norske FN-soldatene inn i Libanon, siden den gang har over 22 000 norske kvinner og menn tjenestegjort for FN i Libanon. Jeg er en av de, først var jeg to kontingenter i Libanon, og senere en kontingent i Makedonia.
For meg så var FN-tjeneste en moderne dannelsesreise. Det ga et unikt innsyn i andre kulturer, en forståelse av å leve og fungere i en konfliktsone, og ikke minst en følelse av å bidra. I boken jeg her har lyst til å trekke frem så skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i forordet «Jeg ville aldri vært mine to kontingenter i Libanon foruten. Det er kanskje de viktigste årene i mitt liv. Jeg lærte mye om andre og meg selv. Jeg kom rikere hjem». Jeg synes det oppsummerer tjenesten for mange bra.
Tittel: «Norske FN-soldater i skuddlinjen 1978-1998».
Forlag: Ares Forlag AS
Utgitt: 2018
Språk: Norsk
Antall sider: 456
Forfatter: Frank Magnes
Bilder fra boken med tillatelse
Dette er et imponerende verk om det norske bidraget i Libanon. Jeg snakket jevnlig med begge redaktørene før boken ble utgitt så visste jeg at den ville komme. Og jeg hadde store forventninger som ble innfridd, og til de grader overgått.
Boken er omfattende, spekket med bilder, kopi av gamle kart, gamle vaktjournaler, logger, intervjuer, pressemeldinger og dokumenterte historier. Det er også imponerende hvor ryddig og oversiktlig alt er satt opp. Boken presenterer større hendelser, og misjonen kronologisk. Men den presenterer også annet enn det rent militære. Kan nevne at vår alles kjære Louis Assi har fått sitt eget kapittel.
En bok om den norske innsatsen i Libanon må dessverre også omtale tragiske hendelser som har gitt alvorlige konsekvenser. Frank Magnes klarer å omtale disse hendelser på en respektfull og fin måte, samtidig som han har innhentet grundig dokumentasjonen.
Dette er en bok som den meste interessert veteranen trolig vil lese fra perm til perm med stor interesse. Men det er også en bok som passer å ta frem å lese litt i en gang i blant. Man kan da velge mellom mye. For eksempel kan man lese om en hendelse, men boken er så utrolig mye mer en kronologisk oversikt over noe av det som skjedde. Man kan lese forordet til forsvarsministeren, etterordet om veteraner av psykolog Trond Haug, en sjarmerende historie om bryllup i Saqi, spesielle posisjoner, «historien om da pappa dro til Libanon», og mye annet.
Veteraner som leser boken får en oversikt over hele misjonen, man får grundige fakta om tidligere hendelser man kanskje bare hørte løselig om på brakka. Man lærer mye nytt, og får andre soldater sine refleksjoner på tjenesten enn sine egne.
Kan boken leses av andre enn veteraner? Ja, det vil jeg virkelig påstå. Det er også en bok som gir innsikt i landet Libanon, konflikten rundt Libanon. Den setter ord på hva Norge har bidratt med for et annet land. Om vennskapet mellom befolkningen i Libanon og nordmenn. Hvert år så feirer Libanesere vår 17.mai i en liten by som heter Ebel es-Saqi. Går man inn på google earth så ser vi at det er et minnested om nordmenn i denne byen. Jeg tror også at fremtidens INTOPS soldater kan ha interesse av å lese boken. Ingen konflikt er lik og kan sammenliknes, men historien om det Norge bidro med i Libanon er også historien om hvordan man kan vinne hjertene og ikke bare striden. Om det var norske UNIFIL soldater som vant hjertene til befolkningen eller omvendt er ikke lett å si.
Fra google earth
