Så Iangt i 2018 har jeg lest 17 bøker. Antallet er ikke så høyt, men årets bøker var tykkere en vanlig. Ingen lydbøker.

Status er 7062 sider fordelt på 17 bøker. 7062 sider er kun 19 sider pr dag. Neste år er målet 25 sider pr dag, noe som vil gi 9125 sider jeg gleder meg til.

I år har jeg virkelig hatt et godt år, og jeg har bare lest gode bøker jeg vil anbefale andre. Bøker som jeg har blitt glad i, og følt en tomhet etter jeg har lest siste side, også spøkefullt kjent som Post Book Depression.
Jeg har satt pris på alle gode lesetips som følge av denne bloggen. Av de hovedpersonene som jeg er blitt mest glad i, så er de kommet fra bøker jeg har blitt anbefalt av andre herrer. Det viser virkelig at det er spennende når menn snakker om bøker.

Jeg har lest bøker på toget, når jeg har ventet på barna som har vært på treninger, på stranden og stort sett hver kveld. Særlig når jeg venter på barna her og der så leser jeg mye.

Da jeg har satt meg målet om å lese mer i 2019 enn i 2018 så skal jeg primært ta av tiden jeg ellers hadde brukt på unødvendige ting på telefonen. Særlig når jeg er i ventemodus er det lett å dra frem mobilen og se på diverse statusoppdateringer, sjekke jobbmail uten at jeg egentlig venter på noe spesielt, se på linker som en eller annen har delt på sosiale medier. Kikke på meningsløse bilder på Instagram. Hvorfor ikke heller ha med en god Pocketbok i lomma? Det ligger jo navnet, Pocketbok.

Etter å ha dratt meg gjennom den faste runden på mobilen blir jeg egentlig bare trøtt og får den negative tomhetsfølelsen. Noen ganger har jeg til og med vært så dum at jeg har blitt dratt inn i en ørkesløs politisk debatt på fb som bare tar energi og ikke gir noe positivt.

Det verste med en slik runde på mobilen er at tiden går så fort, uten at det gir noe bidrag.

Tiden forsvinner i en digital tåke.

Nå skal jeg lese flere bøker. Etter å ha lest en halvtime så har jeg en mye bedre følelse enn når jeg har kikket på mobilen.

Nå er det ikke meningen å moralisere over nytten man kan få av å bli mer opplyst av saker man kan bli kjent med gjennom sosial medier, nyheter på nett, gode podcaster osv. Man kan virkelig få mye god og viktig kunnskap gjennom alt dette. Bøker er ikke overlegen informasjonen man kan finne på nettet.

Det er mere den gode følelsen man har over en god bok mot følelsen man har etter en unødvendig halvtime på telefonen jeg tenker på.

Nå som vi nærmer oss januar så er det kjent at treningsstudioene fylles opp av folk med nyttårsforsetter. Nå skal det trenes, det kjøpes smartklokker som skal holde rede på all aktivitet, proteinpulver, treningsdagbok, PT timer og alt som hører en ny og sunn livsstil til. Fremgangen deles på sosiale medier. Jeg synes det er bra, trening er bra, del det gjerne på fb. Det er gøy å følge venner og bekjentes fremgang uansett hva slags mål de setter seg.

Mitt mål for 2019 er altså å lese mer. Jeg skal ikke gå mer på treningsstudio, kanskje ikke i det hele tatt, men heller gå mer tur, både alene og sammen med andre. Men mest av alt skal jeg gå i bokhandleren, biblioteket og i bruktbutikker for å finne noen gamle og glemte bøker.

Jeg har lyst til å lese bøker som gir meg noen helt nye tanker, tanker jeg aldri har hatt før, kanskje provosere meg selv litt.

Det er sånn at trening begrenser kroppens aldring, og det er det mange som har et forhold til. Jeg tror at nye tanker både fra å prate med nye mennesker og å lese tankevekkende bøker begrenser sinnets aldring.

Om jeg skal anbefale en bok som kan gi noen nye tanker og provosere deg selv litt med så må det være Underkastelse av Michel Houellebecq. Boken er en dystopisk fremtidsvisjon (som er en av mine favoritt sjangere). Dette er dystopisk om Islam i Frankrike.

Situasjonen er slik i denne boken at den siste valgrunden i det Franske valget har endt opp slik at det står mellom en høyreekstrem og en muslimsk kandidat. Sistnevnte vinner og med det så begynner Frankrike raskt å endre seg. Kvinner får ikke lenger gå med skjørt offentlig og utestenges fra arbeidslivet, hundretusener av menn får dermed jobb og arbeidsledigheten faller. Viktige deler av akademia finansieres/sponses av  Saudi Arabia, så om man ønsker en karriere innen akademia hvor vår hovedperson befinner seg, så er det best å konvertere til Islam.

Boken følger en desillusjonert middelaldrende akademiker, en pessimistisk type som mildt sagt sliter med livsgleden.

Åpenbart en provoserende bok, akkurat slik jeg liker bøkene mine.

Godt leseår i 2019.