Bok for karantenelesning.

11.mars i år så sendte regjeringen ut en pressemelding med overskriften «Ekspertgruppe skal foreslå tiltak for psykisk helse».  En ekspertgruppe ledet av psykolog Peder Kjøs skal se på konsekvensen pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk, og foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør styrkes for å møte disse utfordringene. I dag 13. mars kommer enda mer inngripende smitteverntiltak.

Jeg har litt lyst til å tenke litt høyt om en bok jeg nettopp har lest.

Livet er mening
Tittel: «Livet er mening». Tidligere utgitt på norsk som «Kjempende livstro».
Tittel på engelsk: Man’s Search for Meaning
Utgitt første gang: 1946
Språk: Norsk
Antall sider: 196
Forfatter: Professor i nevrologi og psykiatri Viktor Emil Frankl (1905-1997).

Frankl giftet seg i 1942, september samme året ble han, hans gravide kone, far, mor og bror arrestert, og fraktet til forskjellige konsentrasjonsleirer.  I april 1945 ble Frankl satt fri, da var alle hans kjære døde i konsentrasjonsleirene.

Bokens første del handler om det grusomme livet i konsentrasjonsleirene som Frankl satt i. Boken er et godt beskrevet innsyn i følelseslivet til fangene i en konsentrasjonsleir. Som psykiater analyserte han seg selv, medfanger og dagliglivet i en konsentrasjonsleir. i En kjent læresetning fra boken er at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet i konsentrasjonsleiren var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk sterkeste.

På samme måte som at livet i konsentrasjonsleiren var ekstremt grusomt og meningsløst, så lever vi nå i den andre enden av skalaen. Men kanskje med et fellestrekk, en tid hvor mange opplever kjedsomhet i nok en nedstengningen, kan mangel på mening tidvis bli påtrengende. Historisk sett lever vi i en materiell overflod med høy grad av trygghet og forutsigbarhet for våre liv. Man kan jo lett tenke seg at i sammenlikning med livet i en konsentrasjonsleir så er det aldri lov til å klage på noe som helst uten å få dårlig samvittighet. Men her skriver Frankl i boken at «menneskeheten er dømt til en evig pendling mellom to ytterligheter, nød og kjedsomhet. Faktisk volder kjedsomheten flere problemer for psykiaterne i dag enn nøden». Videre, «en opplevelse av meningsløshet, for eksempel, som kan kalles et eksistensielt anliggende blir i den medisinske fornuften raskt til diagnosen klinisk depresjon».

Jeg tenker at det er en bok som er vel verdt å lese nå i vår korona hverdag. Ikke at vår situasjon kan sammenliknes med det menneskeskapte helvetet som holocaust var. Men for at mange som har sittet isolert, frarøvet sine vanlige meningsfulle aktiviteter og sosial omgang, nå kanskje begynner å kjenne på en slags meningsløshet. Vi har det alle mer eller mindre vanskelig på forskjellig nivå under pandemien. Mange av oss har det fortsatt veldig bra materielt sett, men vi lever i en tid hvor jeg mener at Frankl`s teorier kan få fornyet aktualitet.

I bokens andre del så skriver Frankl om noe han kaller «søndagsnevrose». En depresjon som kan melde seg i det øyeblikk ukens travelhet og hastverk er stilnet. Da blir den indre tomheten merkbar, og da hender det videre at følelsen av livets totale innholdsløsehet blir overveldende. Siste året har det vært mange stille dager for mange. I media så er det stadig utrykt bekymring for befolkningens psykiske helse gjennom et år med korona tiltak. Jeg tror at bokens andre del kommer med en veldig god beskrivelse av hva man kan, og bør gjøre for å opprettholde en god psykisk helse gjennom den siste delen av pandemien.

Bokens andre del, og hvordan hver enkelt kan bruke Frankl for å skape mening i korona tilværelsen er jo veldig vanskelig å skrive noe om her, det er jo høyst individuelt. Heldigvis har boken jeg har lest også et svært godt forord skrevet av psykiater Finn Skårderud og lege Marie Skårderud. Det er virkelig til hjelp for å få noe mer ut av boken. Forordet kan med fordel leses på nytt når du er ferdig med boken.

Den må leses og tilpasses hver enkelt sin situasjon. Som han skriver selv i boken, å spørre om meningen med livet er som å spørre en sjakkmester «hvilket trekk er det beste i verden». Vi må alle finne vår egen mening, vårt eget oppdrag. Men det viktigste er å ta ansvar, og å finne noe som utfordrer deg, noe som gir mening. Jeg tror han sikter til noe dypere enn den meningen som for eksempel forbrukssamfunnet gjerne vil at vi skal søke til.

Dette ikke belæring eller forkynnelse slik vi er vant til i selvhjelpsbøker. Men det gir noen veldig viktige, tidsriktige, og gode dytt i riktig retning om viktigheten i å søke noe meningsfullt i drive med. Men enda viktigere er å finne mening i den vanskelige situasjonen du uforskyldt har havnet i.

Et eksempel på den type tenkning fra boken. Etter krigen er Frankl igjen psykiater.  En lege henvender seg til Frankl for å søke råd på grunn av en depresjon han led av. Han kunne ikke komme over tapet av sin kone, som var død to år før. Sorgen var bunnløs. Frankl stiller han et spørsmål: «hva ville hendt om du døde før din kone?» Legen svarte «for henne ville det vært forferdelig, hun ville hatt det vondt». Frankl svarte «der ser du doktor, denne smerten er hun blitt spart for, og det er du som har spart henne for den. Men nå må du betale for det ved å overleve henne og sørge over henne».

For en ikke akademisk utdannet person er det krevende å gjøre en slik bok levende og aktuell i en korona hverdag. Jeg tenker at dette er en veldig god bok alle burde lese, og samtidig er den sjeldent aktuell, og kan være til inspirasjon.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg