Debatten om lydbok vs lese bok er en tilbakevendende diskusjon på de faste sidene for bokelskere. Her er hva jeg tenker om temaet.
Jeg har ikke hørt en lydbok, enda. Men jeg tenker at lydbok og tradisjonell bok ikke er det samme.
De som sverger til lydbøker sier til meg at det er så deilig å høre på lydbok for da kan man for eksempel gjøre andre ting samtidig, for eksempel kjøre bil, vaske huset, eller gå tur. Jeg vil ikke gjøre andre ting når jeg nyter en bok. Jeg vil stenge omgivelsene ute, gi tankene tid og plass uten andre inntrykk. Jeg vil multitaske mindre, ikke mer.
Med dagens bombardement av inntrykk via telefon, radio, tv så merker jeg at dyp konsentrasjon er noe jeg ikke lengre gjør så ofte som jeg skulle ønske meg. Stadig sjeldnere leser jeg hele nyhetsartikler. Jeg ser noe på nettet jeg kunne tenke meg å lese, men så ser jeg at artikkelen er for lang, og jeg gidder rett å slett ikke å begynne. Men om jeg er i en god leseperiode, så merker jeg at evnen til dyp lesning av også nyheter bedrer seg. Det er litt vanskelig å beskrive, men jeg føler at langleseform er akkurat som med løping. Er jeg ute av form tar det litt tid å komme i gang. Derfor pleier jeg ca. hver tredje bok å lese en nokså enkel krim på norsk. Bare for å øve på farten og lesekondisjonen. Så kan jeg bruke tiden på litt mer krevende bøker, eller bøker jeg bare finner på engelsk når farten og lesekondisen er inne.
For meg er forskjellen at det å lese er noe jeg selv gjør, lydbok gjør meg til en passiv mottaker. Jeg føler at ved å lese bøker så får jeg øvelse i å konsentrerer meg lenge om gangen. Det holder hodet skjerpet. Jeg har lest at det å bevare hodets læreevne som voksen krever egeninnsats, langlesning er noe som gir den øvelsen.
Lesing handler også om disiplin, du må kanskje lese gjennom et mindre interessante passasje samtidig som man kanskje blir forstyrret. Jeg vil opprettholde lesedisiplinen. Jeg er redd for om den går tapt til fordel for lydbok, så kanskje jeg ikke finner tilbake til boken. At jeg skal miste stemmen i hodet som er der når jeg leser.
Jeg diskuterte dette innlegget med min tenåringssønn, han personlig mente at å lese var bedre for det ga han bedre ordforråd og grammatikk. Den vitenskapelige gehalten av dette er sikker omdiskutert og får nå så være, men jeg synes det høres plausibelt ut. Jeg tenker med gru på om min grammatikk skulle vært enda dårligere.
På den annen side, det er de som hevder at lydbokfolka blir bedre lyttere, og at de bedrer sine dialogiske egenskaper.
Jeg tror jeg vil si at det er akkurat det samme hva du foretrekker, og at folk får gjøre som de selv vil. Det viktigste er å nyte litteratur. Det er absolutt ikke noe mindreverdig over lydbok vs lese. Lydbøker gir trolig lik glede av litteratur. Men jeg blir imponert når noe har lest større klassiske verker på kort tid, eller tyngre populærvitenskapelige bøker på engelsk. De tenker jeg at vedkommende må ha en imponerende konsentrasjonsevne og disiplin.
Den kan være at jeg en dag velger å kombinere lydbok med vanlig bok, men foreløpig så nyter jeg bøker på den gamle måten. På øret har jeg enten musikk eller nyhetspodcaster.
Akkurat nå holder jeg på men en «pageturner» for å få opp farten og lesekondisen igjen. Boken «Savner deg» av Harlan Coben som til tross for sin lite krevende form gir et spennende plott.
Harlan Coben vrir alltid på mysteriet rundt flere ganger gjennom boken, er det en kriminell handling? Hva har skjedd? Hvem har gjort hva? Mistanken flytter seg ofte. Tråder kobles sammen på en finurlig måte. Det er litt klassisk krimgåte rundt handlingen, persongalleriet er spennende og boken krever ikke så mye av leseren. En fin forfatter å ta opp om man vil prøve seg uten lydbok en gang.
Et knippe andre forfatter jeg liker for å lese noe drivende lett og spennende, egnet for litt maraton(lesning) trening:
Peter May
Mo Hayder
Chelsea Kain
Lee Child
