The Gift of Fear

En bok om å følge egen intuisjon for å unngå vold

 

Når jeg valgte å lese The Gift of Fear så var nasjonen fortsatt preget etter en «voldshelg» i Oslo.

En helg hvor det var 11 voldsepisoder i Oslo i løpet av noen timer. Fellesnevneren var at menn i alderen 16-30 år i grupper angrep tilfeldige personer som de slo ned, og sparket mens de lå nede. Volden var grov og skremmende. Det er flaks at liv ikke gikk tapt i løpet av de fire timene denne volden pågikk.

Debatten som oppstod i kjølvannet av denne voldshelgen dreide seg stort sett om at politiet, politikere, justisminister, skole, foreninger osv. refset hverandre for årsak og var uenig om veien videre. Debatten dreide seg om gjerningsmenn, ikke ofrene.

Dette mens vanlige folk ble mer usikre og redde, og stilte seg spørsmålet «er jeg trygg på gata»? «Og er mine barn trygge på gata»?

Mine barn har nå nådd en alder hvor de får lov å være aktive ute på kveldstid, ta bussen hjem fra byen, gå på kino med venner og det som ellers hører med til en aktiv og glad ungdomstid.

Siden jeg har jobbet med sikkerhet i 27 år har jeg snakket mye med barna om personlig sikkerhet, det å være litt mer bevisst, uten å skremme. Da de var små snakket vi om brann, etter hvert som de ble eldre snakket vi om å ikke snakke med fremmede, om ikke bli med noen ukjente noe sted. Vi har snakket om nettvett. Hvordan man skal være forsiktig i trafikken.

Nå følte jeg både med bakgrunn i hva man ser i media, men også sammenfallende med at barna blir ungdommer, et behov for å snakke om personlig sikkerhet i bygaten på kveldstid.

Hvordan unngå å havne på feil sted til feil tid? Og det var bakgrunnen for at jeg valgte å lese:

 

The Gift of Fear: And Other Survival Signals That Protect Us from Violence
Språk: Engelsk
Antall sider: 352
Forfatter: Gavin De Becker
Utgitt: 1997

Det er ikke lette å finne passende litteratur om vold som rammer tilsynelatende tilfeldig. Alle voldsoffer er uskyldig, og skal aldri føle på skam for å ha blitt utsatt for vold! Men kan man selv gjøre noe for å påvirke sannsynligheten for å havne i statistikken?
Ja, mener forfatteren av denne boken, Gavin De Becker.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg kan presentere han på kortest mulig måte, men det yter trolig ikke hans kompetanse og lange erfaring rettferdighet. Jeg tar kortversjonen; Han er USA`s mest kjente og profilerte ekspert på forutsigelse og håndtering av vold mot enkeltpersoner.

Så da jeg startet å lese boken var hensikten å få et godt grunnlag for å snakke med barna om vold.

De færreste av oss foreldre er hverken voldsforskere, politi, og i tillegg evner å fremstille dette på en pedagogisk riktig måte.

Ikke ønsker man å si noe som er feil, eller å skremme ungdommene våre unødvendig.

Vanskeligst av alt dette er jo at man heller ikke vil gi noen skyldfølelse for at de ble utsatt for blind vold. Det er da ingens skyld at de ble et offer, men for oss foreldre så vil vi mer enn å signalisere akkurat det.

Vi som foreldre bør snakke med ungdommen om vold, på samme måte som vi snakket med de om brann da de var små. Både hvordan de skal unngå å bli utsatt for vold, men selvsagt også at de ikke skal bli voldsmenn.

Jeg synes boken virkelig ga meg mye å tenke på. Mange gode tips og eksempler på forskjellig type vold. Hovedbudskapet i boken var at man må lære seg å lytte til intuisjonen (instinktet, magefølelsen), og reagere raskt på dette. Ikke rasjonaliser bort intuisjonen. Som han skriver, om du våkner på natten og soverommet er fullt av røyk så åpner du ikke vinduet for å lufte ut røyken og går og legger deg igjen.

Videre så er det slik at vi er ofte for høflige til å reagere riktig. Ved å følge din egen intuisjon så kan du måtte ta valg som for andre kan virke frekt. For eksempel å takke nei til hjelp fra en fremmed du aldri selv ba om hjelp av. Eller om du er på vei inn i et parkeringshus og ser noen du opplever som skumle så snur du ikke og går ut, dette av høflighet. Lærdommen i boken er å raskt ragere på det som oppleves som feil å ta umiddelbare tiltak.

Boken tar opp alt fra familievold, blind vold på gaten, ekser, stalkere, vold på arbeidsplassen, voldelige barn, osv.

Det kapittelet som ga meg uventede og nye spennende refleksjoner var kapittelet som het «Occupational Hazards» og som dreide seg om vold på arbeidsplassen. Det Gavin De Becker sikter til her er vold fra ansatte som hevn mot tidligere arbeidsgiver og kollegaer. Vær her klar over at i USA så er masseskytinger på arbeidsplass et problem vi her i Norge ikke er helt klar over. I perioden 1982-2019 har det vært 38 tilfeller av massekyting på arbeidsplassen. Masseskyting i denne sammenhengen er 4 eller flere skadde og/eller drepte.

Jeg fant dette kapitlet ekstra lærerikt, selv om det ikke har overføringsverdi til Norge i forhold til masseskyting, men mer som å sikre seg mot en spesielt type negative ansatte.
Han beskriver en personlighet som ofte har det i seg å ta hevn på arbeidsplassen som en type vi som har vært arbeidslivet lenge kjenner igjen, selv om det ikke den vold i form av masseskyting forekommer i Norge.

Personligheten som mistolker alt i verste mening, han som mener at alle er imot han, at alle prøver å lure han. I tillegg så legger han de verste meninger og holdninger på andre. Tenk deg typen som henvender seg til sjefen med et spørsmål, så svarer han selv på spørsmålet før han forlater samtalen (monologen) sint og sur på det sjefen nettopp «sa». Ofte en komplisert privatliv med mye konflikter med alt fra myndighetene til nær familie.

Gavin De Becker`s løsning for å luke ut potensielle voldelige ansatte i intervjufasen synes jeg at var svært givende lesning. Ikke for at vi Norge har så behov for å luke ut potensielle voldelige ansatte, men siden hans forslag til spørsmål i intervjufasen var etter min mening meget gode.

Han gir et forslag på spørsmål, så forklarer han hvilke svar som burde få alarmklokkene til å ringe og hvorfor.

2 eksempler:

Spørsmål. Beskriv den beste, og den dårligste sjefen du har hatt.

Svarer han meget kort om den beste sjefen, men hamrer entusiastisk løs i detalj om den dårligste. I tillegg latterliggjør den dårligste og ikke tar noe eget ansvar for eventuelle konflikter. Ja, så er det et varselsignal.

Spørsmål: Hva kunne din forrige arbeidsgiver/sjef har gjort for å beholde deg?

De fleste gir ganske rimelige svar, litt høyere lønn. Nye arbeidsoppgave. Men denne typen vi vil unngå gir ofte urimelige krav som dobbel lønn, merkelig høy stilling osv.

Bra bok, men man merker at den er skrevet i 1997.  Anbefales for alle som ønsker å reflektere litt om egensikkerhet.

Jeg skal i vertfall lete etter flere slike bøker. Tips mottas med takk.